Feil i kredittopplysningene: slik retter du dem

Å oppdage feilen er den ene halvparten. Den andre er å få den ut, og det er den delen folk gjør halvveis: de ringer, får høre at det skal ordne seg, og oppdager et halvår senere at opplysningen står der fortsatt — eller at den er borte hos ett foretak og ikke hos de fire andre.

Rettingen er ikke vanskelig. Den er skriftlig, den er gratis, og den følger et fast mønster. Hvordan du kjenner igjen de vanligste feilene, står i når avslaget bygger på feil opplysninger. Her handler det om selve prosessen fra du har funnet noe galt til du har bekreftelsen i hånden.

Skriv til den som har registrert opplysningen

Første valg avgjør om jobben virker. Henvendelsen skal til kredittopplysningsforetaket som har registrert opplysningen — ikke til kreditoren som avslo søknaden din. Kreditoren har hentet en opplysning fra et register, og kan ikke endre innholdet i det registeret.

Men det holder sjelden med ett brev, og her ligger leddet folk hopper over:

Gjør du bare det første, kan den samme opplysningen dukke opp igjen når foretaket neste gang henter data fra innmelderen. Gjør du bare det andre, blir du stående med en feil som allerede er registrert.

Ligger feilen i gjeldsregistrene — en kredittramme du har sagt opp, eller et forbrukslån som er innfridd men ikke avsluttet — er det utstederen av kreditten som må melde endringen inn. Registeret speiler det kredittyteren rapporterer. Se gjeldsregistrene og gjeldsinformasjonsloven.

De fjorten dagene som halverer jobben

Blir det registrert noe nytt om deg, skal du få beskjed før opplysningen tas i bruk. Det gir deg et vindu de fleste ikke vet at de har.

Andre setning er hele poenget. I fjorten dager er opplysningen registrert, men ikke i bruk. Reagerer du innenfor det vinduet, rekker feilen aldri å velte en søknad. Unntaket gjelder åpnet gjeldsordning og konkurs, som kan brukes samtidig med at varselet sendes.

Fristen er en oppfordring til deg, ikke en foreldelse av retten din. Oppdager du feilen først etter to år, kan du fortsatt kreve retting. Men da har den virket i to år.

Malen: åtte punkter henvendelsen må ha

Hold den kort og fullstendig. En saksbehandler som må gjette hva du mener, sender et spørsmål i retur, og da har du tapt en uke.

• Emnelinje som sier hva det gjelder: krav om retting av kredittopplysning.
• Fullt navn, fødselsdato og folkeregistrert adresse, slik at du kan identifiseres entydig.
• Hvilken opplysning det gjelder — dato for registrering, beløp, referanse og hvem som er opprinnelig kreditor, så langt du kjenner det.
• Hva som er galt, i én eller to setninger. Ikke skriv historien din, skriv avviket.
• Hva du krever: retting eller at registreringen ikke lenger brukes.
• Hjemmelen, kort. Et oppgjort krav viser du til § 24, en uriktig opplysning krever du rettet, et omtvistet krav viser du til at inkassoopplysninger fra en omtvistet fordring ikke skal brukes.
• Vedleggslisten, nummerert.
• Krav om skriftlig bekreftelse når rettingen er gjennomført.

Ferdig utfylt

Er feilen en annen, byttes bare midtpartiet ut. Gjelder det en anmerkning som ikke er din, skriver du at kravet ikke er ditt, at du aldri har hatt kundeforhold hos kreditoren, og ber om å få opplyst hvilket fødselsnummer kravet er identifisert på. Gjelder det identitetsmisbruk, legger du ved politianmeldelsen.

Dokumentasjonen som avgjør saken

En henvendelse uten vedlegg blir en påstand mot en registrering. Med riktig vedlegg blir den en konstatering.

Send den samme henvendelsen til alle foretakene

Dette er punktet som oftest gjør at arbeidet må gjøres to ganger.

Fem foretak kredittvurderer privatpersoner i Norge. De henter delvis fra samme kilder, men de har ikke identiske opplysninger, ulike modeller og ulik oppdateringsfrekvens. En retting hos ett foretak retter ingenting hos de andre. De deler ikke henvendelser seg imellom, og de får ikke vite at du har skrevet til naboen.

Kreditoren du søker hos neste gang, bruker som regel bare ett foretak — og du får sjelden vite hvilket. Rydder du bare hos det ene du har hørt om, kan feilen stå urørt akkurat der den blir slått opp.

Hvem foretakene er, og hvordan du når dem, står i kredittopplysningsbyråene i Norge. Innsyn er gratis og gjøres digitalt med elektronisk ID — fremgangsmåten i slik sjekker du kredittscoren din gratis. Hvorfor opplysningene spriker fra sted til sted, er forklart i hvorfor har jeg ulik score hos ulike byråer?.

Etter at du har sendt: kontroller, ikke stol

Fire ting gjenstår, og de tar til sammen en halvtime spredt over noen uker.

1. Be om skriftlig svar, ikke en muntlig forsikring. En telefonsamtale er utmerket til å avklare, men den er ubrukelig som dokumentasjon senere.
2. Vent noen uker, og hent nytt innsyn hos alle foretakene du skrev til. Kontroller at opplysningen faktisk er borte, ikke bare markert.
3. Ta vare på bekreftelsene i et par år. Dukker den samme registreringen opp igjen, er de alt du trenger for å få den fjernet uten diskusjon.
4. Sjekk gjenpartsbrevene som kommer i tiden etterpå. De viser hvem som har slått deg opp og hvilket foretak som utleverte — og dermed om det er noen du ikke har rettet hos. Se gjenpartsbrevet.

Når foretaket sier nei

Retten din er ikke avhengig av at foretaket er enig. Får du avslag, eller ikke noe svar innen rimelig tid, går veien videre til Datatilsynet, som fører tilsyn med kredittopplysningsvirksomhet. Klagen er gratis, og du trenger ikke advokat.

Klagen bør inneholde det samme som den opprinnelige henvendelsen, pluss to ting: kopi av det du sendte foretaket, og kopi av svaret du fikk — eller en opplysning om at det ikke kom noe svar, med dato for da du sendte.

Er du uenig i Datatilsynets vedtak, kan det klages videre til Personvernnemnda, som er klageinstans. Hvem som behandler hva ellers, står i tilsyn og klageorganer, og rammene for rettighetene dine i innsyn, retting og sletting.

Merk skillet: en klage til Datatilsynet gjelder opplysningen. Mener du at kreditoren har behandlet søknaden din feil, er det en annen sak og en annen vei — se slik klager du på et avslag.

Rettingen gir deg ikke lånet

Til slutt det som overrasker flest: en sletting i et register utløser ingen ny behandling hos kreditoren. Saken din er avsluttet, og ingen kommer til å oppdage av seg selv at grunnlaget har endret seg.

Du må be om det, og det er en kort melding: søknaden ble avslått den datoen, opplysningen som lå til grunn er nå rettet, bekreftelsen ligger vedlagt, og du ber om at søknaden vurderes på nytt. Var avgjørelsen helautomatisert, kan du samtidig be om at et menneske ser på saken.

Det finnes ingen karantenetid i loven. Det som avgjør, er om noe har endret seg — og det har det nå.