Andreas har 70 000 kroner på sparekontoen og fire gjeldsposter. Han vurderer å betale ned på billånet, fordi det er størst. Det er den dyreste beslutningen han kan ta akkurat nå, og forskjellen er ikke liten.
Rådene om nedbetaling handler nesten alltid om å spare renter. Det er godt råd for økonomien, men det er ikke spørsmålet her. Skal du gjennom en kredittvurdering, måles innsatsen din i noe annet: hvor mye månedlig belastning som forsvinner fra bankens regneark per krone du betaler.
Usikret gjeld veier tyngst, og det er en regel som ligger bak
Et forbrukslån på 100 000 kroner og et boliglån på 100 000 kroner er ikke det samme i en betjeningsevneberegning. Forskjellen er nedbetalingstiden.
Utlånsforskriften § 13 første ledd
«Finansforetaket skal kreve månedlig nedbetaling av forbrukslånet. Den månedlige nedbetalingen skal minst utgjøre et beløp som medfører at lånet nedbetales i løpet av 5 år når lånet avdras som serie- eller annuitetslån.»
første ledd.
Forskrift om finansforetakenes utlånspraksis (FOR-2020-12-09-2648) § 13
Boliglånet fordeles over 360 måneder. Forbrukslånet over 60. Terminbeløpet blir mange ganger så høyt, og det er terminbeløpet betjeningsevnen måles mot. Legg til at rammekreditter skal regnes som fullt utnyttet, og du har forklaringen på at usikret gjeld velter flere boliglånssøknader enn noen annen post.
Den gode nyheten er at usikret gjeld også er den eneste gjelden de fleste faktisk kan gjøre noe med på kort sikt.
Målet: frigjort terminbeløp per krone
Sorter gjelden din etter hva den koster deg per måned i beregningen, delt på hva det koster å bli kvitt den. Tallene under er illustrerende, regnet med en stressrente rundt åtte prosent.
| Gjeldstype | Frigjort per måned per 10 000 kr du betaler |
|---|---|
| Ubrukt kredittramme | Hele belastningen, uten å betale noe |
| Kredittkort med saldo, ramme 50 000 kr | Rundt 530 kr |
| Forbrukslån med halvannet år igjen | Rundt 620 kr |
| Billån med seks år igjen | Rundt 170 kr |
| Studielån | Rundt 85 kr |
| Boliglån over 30 år | Rundt 75 kr |
Den øverste raden er den viktigste, og den er nesten ingen klar over. En ubrukt ramme koster deg lånekapasitet hver eneste måned, og å fjerne den koster ingenting i det hele tatt. Den skal alltid tas først. Steg for steg står det i si opp kortene og rammene du ikke bruker.
Rad to fortjener en forklaring. Betaler du ned 22 000 kroner i saldo på et kort med 50 000 kroner i ramme og deretter avslutter avtalen, forsvinner belastningen av hele rammen på 50 000 — ikke bare av de 22 000 du betalte. Det er derfor kort med saldo gir mer igjen per krone enn tallet skulle tilsi.
Avsluttet slår lav saldo
Dette er det enkeltpoenget flest går glipp av.
Et forbrukslån med 4 000 kroner igjen er fortsatt et løpende engasjement. Det står i gjeldsregistrene, det har et terminbeløp, og det skal med i vurderingen. Et forbrukslån som er nedbetalt og avsluttet, er borte.
Det samme gjelder kredittkort. En konto med null i saldo, men åpen ramme, teller fullt ut. Sperrer du kortet uten å avslutte kredittavtalen, har du ikke oppnådd noe i beregningen.
Del opp pengene slik at du kan lukke noe helt, i stedet for å fordele dem tynt utover alt. Å halvere fire lån gir fire løpende engasjementer. Å avslutte to gir to.
Andreas: 70 000 kroner, fire gjeldsposter
Andreas tjener 610 000 kroner og skal søke om boliglån til høsten. Slik ser gjelden hans ut, med belastningen banken regner med:
| Post | Ramme eller saldo | Belastning per måned | Koster å bli kvitt |
|---|---|---|---|
| Handlekonto, ubrukt | 30 000 kr ramme | 700 kr | 0 kr |
| Kredittkort | 50 000 kr ramme, 22 000 kr saldo | 1 167 kr | 22 000 kr |
| Forbrukslån, 18 måneder igjen | 44 000 kr | 2 722 kr | 44 000 kr |
| Billån, seks år igjen | 190 000 kr | 3 193 kr | 190 000 kr |
Slik han først tenkte: hele beløpet på billånet, fordi det er størst. 70 000 kroner ekstra nedbetalt der frigjør rundt 1 180 kroner i måneden, og lar begge kredittrammene stå.
Slik det faktisk lønner seg: si opp handlekontoen, som er gratis. Null ut og avslutt kredittkortet for 22 000 kroner. Innfri forbrukslånet for 44 000. Til sammen 66 000 kroner, og han sitter igjen med 4 000 på konto.
Frigjort belastning: 4 589 kroner i måneden. Med samme rente og 30 års løpetid tilsvarer det en lånekapasitet på i størrelsesorden 625 000 kroner. I tillegg forsvinner 124 000 kroner fra samlet gjeld i gjeldsgradsberegningen.
Forskjellen mellom de to rekkefølgene er nesten fire ganger så mye frigjort belastning, for de samme pengene. Vil du regne på din egen gjeld, kan du bruke nedbetalingsplanen og betjeningsevne-kalkulatoren.
Snøball, lavine — og lukking
De to kjente metodene er snøballmetoden, der du tar det minste lånet først for motivasjonens skyld, og lavinemetoden, der du tar det med høyest rente først for å spare mest penger.
Begge er fornuftige når målet er å bli gjeldfri. Når målet er en lånesøknad, er kriteriet et tredje: ta det du kan avslutte, i den rekkefølgen som fjerner mest månedlig belastning per krone. Ofte lander det nær lavinemetoden, fordi dyr gjeld også pleier å ha kort løpetid — men ikke alltid, og rammene kommer først uansett.
Går pengene ikke opp til å lukke noe som helst, er ekstra nedbetaling på den gjelden med kortest restløpetid som regel det som gir mest igjen.
Refinansiering: et verktøy, ikke en snarvei
Å samle dyr smågjeld i ett lån med lavere rente og lengre løpetid senker terminbeløpet, og det kan være akkurat det betjeningsevnen trenger.
Utlånsforskriften åpner uttrykkelig for refinansiering selv når vilkårene ellers ikke er oppfylt, forutsatt at det nye lånet ikke er større, ikke har høyere belåningsgrad, ikke har lengre løpetid og ikke øker de samlede kostnadene. Det er den viktigste åpningen som finnes for folk med stram økonomi, og betingelsene er gjennomgått i kredittvurdering ved refinansiering.
To forbehold gjelder når refinansieringen skjer med tanke på en kommende søknad. Det ene er at et refinansieringslån tatt opp i mai er et ferskt engasjement i september, der du kunne hatt et gammelt. Det andre er at refinansiering bare hjelper hvis de gamle kredittene faktisk avsluttes. Blir kortene stående med rammene intakte ved siden av det nye lånet, har du doblet det samlede bildet i stedet for å rydde i det.
Ikke flytt kredittkortgjeld over på et nytt kort med høyere ramme rett før du søker. Saldoen ser bedre ut, men samlet ramme er høyere, og det er rammen som teller i vurderingen.
Har du ingen sparepenger?
Da gjelder det samme kriteriet, bare over lengre tid. Du frigjør et beløp i måneden ved å avslutte det første engasjementet, og det beløpet legger du på det neste. Etter hvert som engasjementene faller bort, øker summen du har til rådighet hver måned.
Start med det som er gratis: ubrukte rammer forsvinner uten at det koster deg noe, og de gir umiddelbar effekt i begge beregningene. Deretter tar du det minste engasjementet du kan innfri helt innen rimelig tid, ikke det største.
Ett forbehold hører med. Betaler du ekstra ned på et forbrukslån, får du som regel ikke pengene tilbake hvis noe uforutsett skjer. Tømmer du bufferen for å lukke et lån to måneder før du søker om boliglån, kan du havne i den situasjonen at du må trekke på et kredittkort igjen — og da er du tilbake der du begynte, med et ferskere engasjement.
Det du ikke bør betale ned først
frigjør derfor lite betjeningsevne. Det teller i gjeldsgraden, men om det er gjeldstaket som stopper deg, får du mer igjen for å fjerne rammer.
løper.
Er situasjonen at pengene ikke strekker til de løpende regningene i det hele tatt, er dette feil artikkel. Da er rekkefølgen en helt annen, og den står i prioriter riktig når pengene ikke strekker til.
Oppsummert
- Usikret gjeld skal nedbetales på fem år, og terminbeløpet gjør den tung i betjeningsevnen sammenlignet med sikret gjeld.
- Sorter etter frigjort månedlig belastning per krone du betaler, ikke etter lånets størrelse.
- Ubrukte rammer først: de koster deg lånekapasitet hver måned og ingenting å fjerne.
- Et avsluttet engasjement teller helt annerledes enn en lav saldo — lukk noe helt framfor å halvere alt.
- Refinansiering kan senke terminbeløpet, men bare hvis de gamle kredittene faktisk avsluttes.
- Studielån og boliglån gir minst igjen per nedbetalt krone.