Kredittscore gjennom livsfasene

En kredittscore ser statisk ut. Du logger inn, ser et tall, og det er lett å tenke på det som en slags karakter du har fått, og som du nå må leve med.

Slik oppfører det seg ikke. Tallet regnes ut på nytt hver gang noen spør, på grunnlag av opplysningene som finnes akkurat da — og hvilke opplysninger som finnes om et menneske, endrer seg dramatisk mellom tjue og sytti.

Det gir en trøst som er verdt å ta med seg videre i artikkelen: et lavt tall i en livsfase der lave tall er vanlige, sier lite om deg. Det sier at du er der du er.

Tjueårene: for lite til å måle på

Emma er 23, har fullført bachelor, fått fast jobb i mars og bor i sin fjerde leilighet på fire år. Hun har aldri misligholdt noe. Hun har heller aldri gjort noe som setter spor i et register.

Det er nettopp det som er problemet, og det overrasker alle som møter det for første gang. Norge har ikke noe register over at folk betaler regningene sine. Fravær av anmerkninger er utgangspunktet, ikke en prestasjon, og en modell som mangler opplysninger, kan ikke gjette i din favør.

I tillegg peker det som finnes om Emma, feil vei. Skattetallene har etterslep, så inntekten modellen ser, er fra studietiden. Adressen er endret fire ganger. Studielånet er registrert gjeld, mens den nye lønnen ennå ikke er registrert inntekt. Ingen av delene er hennes feil, og alle sammen går over av seg selv.

Det Emma likevel kan gjøre, er å begynne å etterlate seg noe å måle på. Et lite kredittkort som gjøres opp hver måned, gir et registrert engasjement som med tiden får alder. Under en samlet ramme på 30 000 kroner er selve innvilgelsen dessuten forenklet, fordi utlånsforskriften ikke gjelder da.

Men rammen teller fullt ut den dagen hun søker om boliglån, så ett kort holder. Utgangspunktet for unge, og for alle andre som blir vurdert uten at det finnes særlig materiale, er utdypet i ung, ny i Norge eller uten historikk.

Etableringsfasen: gjelden topper seg, og det er meningen

Sara og Even er 32 og 34, kjøpte leilighet i fjor og fikk barn i vinter. Samlet gjeld er den høyeste den noen gang kommer til å bli. På papiret ser det skremmende ut.

Det er her det er verdt å skille mellom to helt ulike vurderinger som skjer samtidig. Byråets score er statistikk. Bankens regnestykke er matematikk, og for et boliglån er det matematikken som avgjør: samlet gjeld skal ikke overstige fem ganger årsinntekt, og betjeningsevnen skal tåle en renteøkning på tre prosentpoeng, men aldri regnes med lavere rente enn sju prosent.

Et boliglån innenfor de rammene er ikke et faresignal. Det er sikret gjeld med nedbetalingsplan, og for de fleste er det den mest ordnede gjelden de kommer til å ha. Regnestykket kan du gjøre selv i gjeldsgrad-kalkulatoren.

Det som derimot kan bli et faresignal i denne fasen, er alt det små: et butikkort fra kjøkkenet, en delbetaling på sofaen, et reisekort fra i fjor sommer. Hver av dem er ubetydelig alene. Til sammen kan de utgjøre en ramme på mange titusen kroner som regnes som fullt utnyttet i alle senere vurderinger.

Småbarnsårene: utgiftene vokser før inntekten gjør det

Så kommer årene der marginene er tynnest. Ikke fordi noe går galt, men fordi husholdningen blir større raskere enn lønnen.

Et barn har en pris i regnestykket, og den stiger med alderen. I livsoppholdssatsene som brukes ved utleggstrekk og gjeldsordning, er beløpet 3 645 kroner i måneden for barn mellom null og fem år, 4 835 kroner for barn mellom seks og ti, 6 102 kroner for barn mellom elleve og fjorten og 7 020 kroner fra fylte femten. Bankene bruker sine egne satser, men bevegelsen er den samme: det blir dyrere av seg selv.

SIFOs referansebudsjett viser 38 538 kroner i måneden i nødvendige forbruksutgifter for en familie med to voksne og to barn på fem og elleve år, og det er et rimelig nivå, ikke et minimum. Forskjellen mellom de to settene satser er forklart i livsopphold og SIFO-satsene.

For scoren betyr denne fasen sjelden så mye i seg selv. Antall barn er ikke en opplysning byrået regner på slik inntekt og gjeld er det. Det er hos kreditor det merkes, i beregningen av hva husholdningen trenger å leve for.

Det som kan slå ut i registrene, er noe annet: småkreditter tatt opp for å komme gjennom en trang måned. En delbetaling som glipper i en travel periode, kan bli et inkassokrav — og et inkassokrav som går videre, kan bli en anmerkning. Det er her de fleste anmerkninger faktisk oppstår, og de oppstår sjelden hos folk som ikke bryr seg.

Førtiårene: høyest inntekt, høyest gjeld, mest å passe på

I midten av arbeidslivet er inntekten på topp, boliglånet fortsatt stort, og bildet i registrene som regel det mest komplette det kommer til å bli.

To ting dukker gjerne opp i denne fasen som ikke var der før.

Det ene er roller i foretak. Et styreverv i sameiet, en andel i et selskap med en venn, en rolle du tok for ti år siden og glemte. Roller og eierandeler er offentlige opplysninger fra Brønnøysundregistrene, og de inngår i vurderingen. Har du hatt roller i selskaper som gikk konkurs, er det synlig.

Det andre er kausjon. Skal du hjelpe et barn inn på boligmarkedet, skal du selv kredittvurderes som om du tok opp lånet, og ansvaret belaster din egen låneevne så lenge det løper. Mange oppdager det først når de søker om noe selv et par år senere. Begge rollene er gjennomgått i kausjonist og medlåntaker.

Femti og oppover: nedbetalingsfasen

Nå snur kurven. Lånet krymper, barna flytter ut, og for første gang på tjue år går gjeldsgraden nedover uten at du gjør noe aktivt.

Fasen har likevel to feller som er verdt å kjenne til.

Den ene er fristelsen til å bruke friheten i boligen. Et rammelån med pant i bolig er praktisk, men rammen regnes som fullt utnyttet i senere vurderinger, og taket for lån uten avdragsplikt er 60 prosent av boligverdien mot 90 for nedbetalingslån. En stor ubrukt ramme kan gjøre det vanskeligere å få gjort noe annet senere.

Den andre er at et langt liv rekker å samle opp gamle opplysninger. En rolle du gikk ut av, en gammel adresse, et engasjement som skulle vært avsluttet. Ingen av delene rettes av seg selv, og de trekker like mye som ferske opplysninger. En gjennomgang av innsynsrapportene i denne fasen gir ofte mer enn folk venter — se slik får du bedre kredittscore.

Pensjonisttilværelsen: stabil inntekt, kortere horisont

Pensjon er dokumenterbar og forutsigbar inntekt, og den teller fullt ut. Det er verdt å si tydelig, fordi mange tror pensjonister vurderes som en risikogruppe.

Det som faktisk skaper problemer, er sjelden scoren. Det er løpetiden: banken skal vurdere betjeningsevnen gjennom hele lånets liv, og et lån med tretti års nedbetalingstid vurderes mot en inntekt som endrer seg underveis. Overgangen fra lønn til pensjon gir dessuten et fall i inntekt som slår inn i registrene med etterslep, slik at tallene i et par år kan vise en mellomting som ikke ligner på noe av det.

Selve vurderingen som pensjonist er behandlet i kredittvurdering som pensjonist.

Bruddene som ikke følger alder

Livsfaser er en nyttig ramme helt til noe skjer utenfor rekkefølgen.

Et samlivsbrudd deler én husholdning i to, mens gjelden i mange tilfeller fortsatt følger begge. Sykdom eller inntektsfall endrer bildet raskere enn registrene rekker å oppdatere seg. Flytting til utlandet og hjem igjen etterlater et hull i historikken som ser ut som ungdom, uansett hvor gammel du er.

Fellestrekket er at registrene henger etter livet ditt. Det er en av grunnene til at det å vise frem dokumentasjon direkte til kreditor ofte er mer effektivt enn å vente på at tallet skal ta igjen virkeligheten. Situasjonen etter et brudd er behandlet i kredittvurdering etter samlivsbrudd.

Det tallet egentlig måler

Ser du de seks fasene under ett, går det an å si noe kort om hva som faktisk beveger et tall gjennom et liv.

Det er ikke moral, og det er ikke innsats. Det er hvor mye materiale som finnes om deg, hvor gammelt det er, hvor stabilt det ser ut, og hvor stor gjelden er i forhold til en inntekt som er registrert med et års forsinkelse. Alt annet — de uteblitte betalingene, kravene som gikk til inkasso — er unntak som rammer mindretallet.

Derfor er den nyttige sammenligningen alltid deg med deg selv, målt hos samme foretak, ett eller to år fra hverandre. Alt annet sammenligner mennesker som befinner seg på ulike steder i livet.